Flott at du reiser denne debatten, så slipper FrP å ta den alene. Håper du kjemper kampen ut mot Erik Solheim. Stå på

Alltid en sann glede å få skryt av deg, Ketil :)

Godt innlegg, tiltredes!

Registrerer dog at Erik Solheim hamrer løs på Ola Borten Moe i dag (del av SV’s “Plan B”?)…
Man kan like det Borten Moe sier eller ikke, men at han har et par poenger i hvert fall angående Miljøbevegelsens saklighet og generelle debattnivå kan man vel ikke annet enn å innrømme (jo, NOEN greier å ikke innrømme det, da…)… Men på et generelt grunnlag er det jo “soloutspill”, og om det tjener HAM (B. Moe, altså) i det lange løp (nå tenker jeg primært på hans eventuelle fremtid i SP) kan nok være diskutabelt…
Uansett; Uten vindmøller, ingen vindkraft. Uten kraftlinjer, ingen kraftforsyning (og særlig mye “penere” er det vel knapt å grave kilometerlange hull i bakken som ikke gror igjen på år og dag… For ikke å snakke om konsekvenser av tungt maskineri i naturen som skal gjøre denne jobben, man graver ikke for hånd lenger!).
OG; Nedtrapping/ingen utbygging av oljevirksomhet er synonymt med mindre penger i statskassa og færre arbeidsplasser (og jeg savner alternativer [med rot i virkeligheten!] på dette punktet fra miljøbevegelsen, et eksempel er Lofoten-debatten)…
Som nordlending er denne siste saken spesielt viktig for undertegnede, og debatten MÅ tas, som Solvik-Olsen også sier. Men den må holdes på et saklig nivå (av alle parter), og Ketil Lunds innlegg her er som antydet et eksempel på det.

Viktige politiske beslutninger, med konsekvenser for næringer, bosetning, arbeidsplasser blir tatt på bakgrunn av klimaforskernes vurderinger. Vi trenger derfor å vite at Helge Drange og hans kollegaer presenterer sitt budskap så edruelig og upolitisk som mulig.

Er det faktafeil i det Helge Drange legger fram? Prøver Helge Drange å skjule måten han regner på når han legger fram det han mener er Norges utslipp av klimagasser? Det er bare narrespill å forsøke å late som om Norge ikke produserer olje og gass, og at det er tempoet i utvinninga som for en stor del styrer mengda av utslipp. Det likner på argumentasjonen for å “elektrifisere sokkelen”. Ved å bruke elektrisk energi fra land, så kan oljeselskapa selge den gassen som tidligere blei brukt til aggregat med elendig virkningsgrad. Utslippa av klimagasser blir like store uansett. Det likner også på argumentasjonen for å bygge kraftlinjer gjennom urørt natur i Hardanger. Det er ikke Bergen som trenger mer elektrisk energi eller få bedre forsyningssikkerhet. Det er oljeindustrien som trenger energi for å flytte utslippa til andre land med den regnemåten Ketil Lund foretrekker.

Dette kan virke som et innlegg om tall og statistikk, men det handler først og fremst om edruelighet og tillit.

Det kan jeg slutte meg til, men å forsøke å skjule at Norge produserer olje og gass i alt for høyt tempo er langt fra tillitvekkende. Kommentaren til Ketil Lund slår tilbake på han sjøl.

Det er riktig at vi må være edruelige i klimadebatten. La oss kun se på fakta. Det er særlig to spørsmål en burde stille seg når noen kommer med et utspill:

1. Hvor pålitelig er kilden? Er kilden motivert av sin egen agenda?

2. Kommer kilden alltid med lignende utspill?

Høyresiden, sammen med AP (og LO) har en agenda ift. økonomisk vekst for en hver pris, og stadig økende levestandard. Deres agenda er å skaffe seg mer. Derfor kommer de alltid med utspill som taler FOR norsk oljevirksomhet, setter arbeidsplasser foran miljøhensyn, og som sår tvil ved atmosfæreforskingen.

Når en ser at utspill fra den kanten jevning og forutsigbart ligger på samme linje, tyder dette på at man ikke forholder seg objektivt til forskingen.

Venstresiden har også sin agenda, men det er ikke en agenda som gir en mer av noe som helst. Det er en agenda som sikter mot nøkternhet fordi vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Det er altså en agenda som sikter mot å ofre noe for en større sak – ikke så tvil om våre problemer, for å kunne øke sin personlige gevinst. Således er jeg tilbøyelig til heller å forholde meg til dem, selv om de selvsagt også kan fordreie fakte i så øyemed.

Vi må holde oss til fakta – og være edruelige – men vi er nok dessverre nødt til å heve debatten opp fra arbeidsplasser og lokalsamfunn. Selv om det er beklagelig at lokalsamfunn dør hen p.g.a. manglende sysselsetting, dreier dette faktisk seg om ufattelig mer pressende utfordringer. Vi er simpelt hen nødt til å løfte nesen noen ganger, og sette oss inn i en global sammenheng. Det vi ser da er ikke akkurat lystig.

Følgende er en appell jeg holdt på et folkemøte i Bodø, tidligere i år:

Til dere som sier vi MÅ bore etter olje fordi noe må jo betale for folkets krav om levestandard. Fordi vi MÅ ha arbeidsplasser, arbeidsplasser, arbeidsplasser, og at de kan bare finnes i tung industri. Til dere som ser klimaforandringer og utryddelse av arter som noe som alltid har foregått på denne planeten. Til dere som ser på “miljøbevegelsen” som en interesseorganisasjon med sin egen trange agenda. Tenk på at hastigheten på de klimaforandringene vi ser i dag, hastigheten på utryddelsen av arter, hastigheten på endringer av habitater, er i geologisk tid på linje med et asteroidenedslag eller utbrudd av en supervulkan – noe som ALLTID har ført til masseutryddelse. Mennesket er direkte avhenging av minst 120 essensielle økosystem for å kunne overleve. Skulle for eksempel visse insekter forsvinne, vil ikke våre avlinger kunne pollineres, og vi vil sulte. Fortsetter forsuringen av havene risikerer vi at eksoskeletter av kalk ikke vil kunne dannes, krepsdyr vil dø ut på en enorm skala, og havene blir ubrukelig som matfat fordi dets økosystemer kollapser. Skulle klimaforandringene endre luftstrømmene over borealskogene i Russland, slik at fuktighet ikke kommer inn, vil den kunne forsvinne. Regnskogene vil også kunne bli til gressletter – dette har skjedd før, men over et ubegripelig lengre tidsrom. Forsvinner de største skogbeltene sliter vi noe jævlig.

Dette er ikke dommedagsprofetier eller skremselspropaganda, men virkelige problemstillinger i vår levetid. Av og til må vi løfte hodet og se helheten, isteden for å trekke på skuldrene og mase avgårde på autopilot. Vi bor i den syltynne atmosfæren på en knøttliten planet. Mikrober brukte over tusen millioner år på å fylle den med oksygen, og gjøre liv på land mulig. Om jordas geologiske historie var så lang som mine utstrakte armer, ville hele menneskehetens historie forsvinne med ett trekk av en neglfil på langfingeren. På mindre enn 200 år har én art klart å forandre komposisjonen i atmosfæren, og vi fortsetter å gjøre dette med en fart som bare kan sammenlignes med å sette en pistol mot tinningen og trykke av. Mayakulturen, Påskeøya, og en rekke andre utdødde samfunn minner oss om at ikke en eneste sivilisasjon som har tømt sitt rike for naturressurser, og ruinert de økosystemene de var avhengige av, har unngått å gå til grunne. Ikke en eneste respektert eller uavhengig forsker er i tvil om at klimaforandringene er menneskeskapte. Dette begynner å gå opp for flere av verdens land, men de viktigste aktørene holdes igjen av… skal vi kalle dem klimarelativister. De kommer i to kategorier: De grådige, som preker at vekst er et mål i seg selv, og de overtroiske, som sørger for at vi forblir etisk og ideologisk splittet. Hos begge finner du fatalister: “Det er naturlig at jorden opererer med klimasykluser og utryddelse, så vi kan like gjerne kjøre på,” eller “Vi lever i endetiden. Jorden går snart under likevel, og Messias kommer og redder oss.” Det er skremmende å se hvor mange slike mennesker vi har bare blant våre norske politikere og næringslivsledere.

Den eneste måten å komme oss ut av dette på er om disse kan komme til fornuft. Hvis de kan bli besøkt av et slags ‘Fordums juls spøkelse’, som Scrooge i ‘En Julefortelling’, og forstå at vi er nødt til å akseptere en annen levestandard for å ha en fremtid. Vår bemerkelsesverdige evne til å kunne forutse konsekvensene av våre handlinger gjør at vi kan holdes ansvarlige. Det er derfor vi kan ha et rettssystem. Nå gjelder det den ultimate forbrytelsen. Det er opp til hver og én av oss å bevisstgjøre så mange rundt oss som mulig. Det kan virke som en umulig oppgave, men alternativet er ikkeeksisterende.

Huf og Huf. De siste Vinterne har blitt kaldere og lengre, somrene har blitt kjøligere og våtere, så nå må vi arbeide for å øke CO2 mengden i luften, ellers kommer vi til å fryse i hjel.

Det er jo nettopp slike arrogante, uniformerte og ikke minst ingnorante utsagn vi behøver minst. Dette handler ikke om lokalværet, men middeltemperaturen på planeten. Den er dramatisk stigede, og har vært det siden den indistruelle revolusjonen. “Hva gjør vel et par grader mer,” tenker du. “Blir sikkert hyggelig med litt mildere vær.” Helt til du innser at ingen klimaprosesser på jorden er uavhenging av hverandre, og at en må se på kloden som én organisme – akkurat som deg selv. Tenker meg at du holder deg hjemme fra jobben om kroppstemperaturen din stiger med et par grader. 39 i feber virker ikke så trivielt da…

Jeg foreslår at du orienterer deg litt. Ta gjerne en telefon hit: http://www.mn.uio.no/geo/. Her sitter nemlig de klimaforskerne Karl I. Hagen hevder ikke eksisterer. De har mange års naturvitenskaplig utdanning og forskning bak seg, noe som faktisk burde bety noe for deg. Min søster tar sin Ph.D. der, og jeg er sikker på at hun kan ta noe klimaforskingen ned på ditt nivå. Jeg går ut i fra du ikke er spesielt høyt utdannet selv, og har dannet dine meninger ut i fra noe du har sett på internett.

Heisann, der fant jeg pinadø et knakende godt svar på et av dine tidligere innlegg. Tror nesten jeg blir nødt til å lime det inn her:

I et leserinnlegg i gårsdagens SA spør Hallvard Ottersen om hva som er så skremmende med Fremskrittspartiets klimapolitikk. Ved et par anledninger har vi på lederplass hevdet det. Svaret på spørsmålet finnes egentlig i Ottersens eget innlegg. Det er partiets fornektelse av konklusjonene til FNs klimapanel.

Ottersens innlegg er fullt av påstander om, og ikke minst tall for, betydningen av gassene som finnes i atmosfæren. I og for seg er det ikke noe galt ved tallene. Galt blir det bare fordi man stanser ved noen av tallene og ikke framstiller konsekvensene av dem riktig.

La oss bare ta noen av påstandene hans.

Ottersen hevder at det ikke er CO2 som er den største drivhusgassen. Det er vanndamp. Selvsagt er det riktig, men det ufarliggjør ikke CO2, slik Ottersen mener. Det klimapanelet har påvist, er at CO2 like fullt står for 20 % av drivhuseffekten. Konsentrasjonen av CO2 er høyere enn på 650.000 år.

Videre hevder Ottersen at bare 0, 038 % av gassene i lufta er CO2. Det er også riktig, men de andre gassene har ingen drivhuseffekt. Da blir det direkte galt å framstille betydningen av CO2 på denne måten.

Så kommer også Ottersen med den påstanden som stadig gjentas av klimaskeptikerne, nemlig at det var varmere i vikingtida. Igjen blir det delvis riktig, men bare for enkelte steder. Temperaturen på den nordlige halvkulen som helhet var da lavere enn i dag.

Frp har med andre ord ikke på vitenskapelig og saklig grunnlag tilbakevist klimapanelets hovedkonklusjon om at temperaturøkningen blant annet er menneskeskapt. Verken Ottersen eller partiet hans kan dokumentere påstandene sine.

Mens klimapanelet er et sammendrag av forskningsarbeidene til flere tusen ulike eksperter, henviser han bare til “mange med klima, oceanology og solforskning som fag”. Hvem er de? Hvilken dokumentasjon har de lagt fram? De helt avgjørende spørsmålene blir ubesvart.

Dessuten brukes en snedig debatteknikk ved at man snakker om “miljøfanatikerne”. Med andre ord at det er ekstremistene, som for eksempel nobelprisvinner Al Gore, som styrer klimadebatten. I så fall består miljøfanatikerne av de aller fleste i samfunnet vårt, mens lille Frp er unntaket fra denne ekstremismen.

I det siste ligger også det mest skremmende ved partiets politikk. Til tross for en omfattende dokumentasjon om klimatrusselen, ser Frp ut til å late som den ikke eksisterer.

AA! FN`s klimapanel har mistet troverdigheten, Al Gore tjente seg søkkrig på klima, Joch Fox tjente seg søkkrik på filmen gasland som var en forfalskning, CO2 meglere har tjent seg søkkrike på å selge CO2 kvoter, staten tjener enorme summer på CO2 avgifter og taperne i dette spillet er du og jeg med resten av befolkningen som bare må betale og betale.

Dette har svært lite med Gore eller Fox å gjøre (forøvrig har jeg ikke sett filmene deres). Dette har med forsking å gjøre. Empirisk kan vi allerede se konsekvensene. Store deler av årsakssammenhengene er ubestridelige. Den lille kontroversen som er, går stort sett på hvilke konsekvenser som får størst virking hvor. Du slenger ut kommentarer som er både grunnløse og ideologisk motiverte. Kan du svare meg på hvor du tar dine fakta fra? Jeg får dem direkte fra forskerstanden.

Nå kan det være at forskerstanden ofte er svært dårlige kommunikatorer. Dette utfordrer jeg min søster på hele tiden. Det nytter ikke at forskerne driver det meste av sin diskurs seg i mellom i fagtidsskrifter, og en gang i mellom kommer med en mer eller mindre veloverveid uttalelse. Jeg mener de må tørre å komme ned på gulvet, og sette sånne som deg på plass. Her om dagen gjorde hun faktisk det i en privat sammenheng, hvor en som kunne vært en av dine fans (som forøvrig er arbeidsledig, og tilbringer mesteparten av tiden på nett) provoserte henne såpass at hun til slutt sukket: “Betyr ikke de siste seks årene av min forsking noen ting? Hva har du drevet med de siste seks årene, som gjør deg en ekspert på disse spørsmålene?” Dette var kanskje utidig, men hvem kan klandre henne? Utfordringen ligger i at vitenskapen lever av usikkerhet, og forskere generelt like ikke å uttale seg bombastisk. Det er imidlertid visse hypoteser som nå har blitt til såpas sterke vitenskapelige teorier (jeg håper du vet hva det betyr) at de kan betraktes som fakta. Dette gjelder den heliosentriske teorien, bakterieteorien, evolusjonsteorien, den sfæriske teorien, og at menneskelig aktivitet er årsaken til det ubeskrivelige raske tempoet på klimaendringene. Så lenge forskerne ikke kommer ned i tabloidene og kaller en spade for en spade, er det du og dine som får lov til å sette deres ignorante og uinformerte dagsorden,

En annen ting som er temmelig irriterende med den retorikken dere fører i fremskrittspartiet, er hvordan dere fremstiller staten som en søkkrik, og grisk vasall, som bare grabber til seg. Ja, staten tar inn store inntekter på avgifter, men hva tror dere i frp at staten gjør med disse inntektene? Reiser på heisatur til Spania? Nei, pengene går til å bygge samfunnet vårt – på en balansert måte, slik at vi kan ha en balansert økonomi. Det happy go lucky samfunnet dere ønsker dere er en utopi, som i beste fall skaper en haug med fattige tapere (jfr. USA). Jeg er ikke sosialdemokrat ut i fra en eller annen idealistisk snillisme, men ut i fra at velferdssamfunnet er en nødvendighet. Norge er et av de tryggeste, og mest vellykkede samfunnene i verden p.g.a. at vi sørger for å ikke ha en misfornøyd, fattig underklasse.

På nittitallet kom det et par gutter inn i frp, som gjorde et mislykket forsøk på å gjøre det til et genuint markedsliberalistisk parti. Det er en linje er jeg sterkt uenig i, men som jeg har utrolig mer respekt for enn den fordummende, populistiske, og antivitenskepelige tonen dere fører i dag. Du før ha meg unnskyldt for å virke arrogant, men i noen spørsmål så vet faktisk ikke “folk flest” best. I noen spørsmål vet folk som har en grundig utdannelse best. Det gjelder like mye i klimaspørsmål, som i hvem som sitter i cockpiten neste gang du flyr. Kjenner du mange pilotskeptikere? Hva med kirurgskeptikere, eller (noe som burde resonere i en frper) bilmekanikerskeptikere?

Som et lite apropos så kan det jo være en idé å tenke over at så og si ALL motstand og skepsis mot FNs klimapanel kommer fra den politiske høyresiden og næringslivet. Hvis det de kommer med er så lite overbevisende, hvorfor får de ikke kritikk fra nøytrale hold, eller over hele linja? Dette vitner om en åpenbar politisk farget lesning av deres data.

Ser vi objektivt på det de har funnet blir det fort klart at vi er “up shit creek”. Tough luck for næringslivet, men vi er nødt til å finne en annen kurs hvis vi vil unngå en hel masse elendighet. Nå er det jo sånn at med litt velvilje (dvs. uten oljelobbyen) er det mulig å skape en fullstendig fornybar økonomi. Det vil ta tid, svette og tårer, men tro meg – de som har evene til å tjene seg rike i dagens samfunn, vil også kunne tjene seg rike i dét samfunnet.

Michael Shermer, redaktør for ‘Skeptic Magazine’, har satt sammen det han kaller en “baloney detection kit” som er meget treffende på akkurat det med farget lesning av fakta. Ta en titt på ham på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=eUB4j0n2UDU

AA skriv: "Videre hevder Ottersen at bare 0, 038 % av gassene i lufta er CO2. Det er også riktig, men de andre gassene har ingen drivhuseffekt.
Dette var nytt for meg; trudde gassar som O3, CH4 og CFC (KFK) hadde drivhusgasseffekt som var ekstremt
mykje større en CO2. Det heile kokar vel ner til at ein reknar alle drivhusgassane om til CO2 ekvivalentar, eller..?
Ei god internettside og anbefale er: climate4you. Her ser ein korleis temperaturen har utvikla seg gjennom tidene.

Det er riktig som du sier, at CO2 ikke er den eneste drivhusgassen (her tok han som skrev innlegget jeg limte inn, feil). Poenget er at disse andre gassene produserer vi ikke i samme skala som CO2. Ole Humlums side du anbefaler, er grundig og interessant, men egentlig sier den ikke mer enn at dette er et komplekst spørsmål – særlig når det kommer til konsekvenser. Denne kompleksiteten gir oss dog ingen grunn til å betvile vår egen påvirkingskraft av atmosfæren, og at dette er i ferd med å sette våre klimasyster i kaos.

Du må da være enlig i at 99% av klimaskeptiske uttalelser kommer fra én fløy – de som har mest personlig å tjene på at man ikke gjør noe med problemet. Er ikke dette meget besynderlig?

Hver eneste innsjø eller sakteflytende elv produserer enorme mengder metan gass. Omgjort til CO2 ekvivalenter er metangass 20 ganger verre enn CO2. Bøndene med sitt enorme forbruk av kunstgjødsel er med til enda større utslipp. Kunstgjødsel omdannes til lystgass som er 200 ganger verre enn CO2 med hensyn til global oppvarming. Så har naturen sine vulkan utbrudd både på land og i havet som spyr ut enorme mengder av forskjellige gasser. Tyskland og Polen har flere store brunkull kraftverk som spyr ut sot partikler og annen dritt som forurenser noe enormt i nord og i pol området. Sum a summarum, Bilen utslipp av CO2 er nesten usynelig i dette sammenheng, men det er her det meste er konsentrert om, på grunn av de store inntektene til staten. I dette sammenheng burde naturgass kraftverk være en velsignelse for alle.

Tor Sandvik og Hallvard Ottesen vil ha godt av å lese seg opp på nettsidene til Bjeknessenteret

Denne tråden av Kjetil Lund handler i første rekke ikke om virkningene av drivhusgasser som CO2, men om i hva for grad Norge er ansvarlig for utslippa. Kjetil L er en smule fortørna over at gassen og olja som Norge vitterlig utvinner, brennes til CO2 i andre land. Han mener at Norge ikke har noe ansvar for utslippa. Hva venter Kjetil Lund egentlig at kjøperne av olje og gass skal gjøre med produkta? Noe går som råstoff til kjemisk insdustri, men det aller meste blir brukt til oppvarming og drivstoff. Burde kjøperne ha avstått fra kjøp, eller burde de lagra olje og gass?

Tor Sandvik: Jeg sjekket litt med min søster på UiO om denne Ole Humlum og gruppen hans, Klimarealistene. Hun sier de blant annet lager flyere hvor de fremmer sine synspunkt, og påpeker så: “Mye ser fint ut om man ikke vet mer om hvordan ting henger sammmen. Litt skremmende, og skaper frustrasjon hos oss. Når det er sagt er det selvfølgelig viktig å undersøke alle teoriene deres!”

Hallvar Ottersen: Beklager, men jeg bare må. Har du hørt om særskrivningsfeil? http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A6rskriving

Du tullær vell nå AA! Har du sett over dine klipp fra andre klima relaterte skriv som du limer inn. Prøv å skriv noe selv og ikke bare klipp og lim fra andre. Det du nå skrev er en utbredd hersketeknikk som brukes av de med lite kunnskap om emnet og som har blitt avslørt kunnskapsmessig.

Stengt tatt har jeg vel skrevet det meste selv i denne tråden, men jeg skal gi deg at jeg ikke fikk med meg den ene faktafeilen i det ene innlegget jeg limte inn (som jeg jo ikke la skjul på).

Hersketeknikk eller ikke, manglende språkferdigheter lyser ikke akkurat av belesthet, Ottersen. Når det er sagt, føler jeg meg ikke akkurat avkledd kunnskapsmessig. Det å peke på andre, naturlige utslippskilder endrer ikke at den naturlige CO2-balansen i atmosfæren endres radikalt av vår aktivitet, og at det er særlig det utslaget dette gir som er i ferd med å kjøre klimasystemene ut av kontroll. Å stoppe tyske og kinesiske kraftverk har større verdi realpolitisk, det kan jeg være enig i (og at det er trist at Tyskland slutter med atomkraft), men dette dreier seg til syvende og sist om at vårt forbruk og holdninger må endre seg. Vi er nødt til å holde igjen på veksten. Utslippene fra den norske bilparken er kanskje småtteri ift. industrien rundt om i verden, men de hjelper ikke.

Jeg har et par venner i BP og Statoil, og de liker å kjøre argumentet om at verden behøver energi, og at vi utvinner olje og gass renest i Norge. Forventer de så at siden vi utvinner vår olje, så vil utvinningen bremse opp andre steder? Dette er ufattelig naïv ønsketenkning.

Til AA: Ole Humlung og klimarealistene står fjernt frå mitt syn når det gjeld korleis vi handterer klimaet vårt i framtida.
Dataene i climate4you reknar eg med ikkje er manipulert.
Ulf er såra og vonbroten over eit eller anna som eg har skrive,men så lenge han veit grunnen sjølv, er det greit for med.
Kjetil Lund har eit godt innlegg om vårt bidrag av klimagassar globalt. Ulf meiner vi bidrar med 2%, og ikkje 0,1%, slik KL hevdar. Mitt spørsmål blir då. Etter Ulf og Helge Drange sin måte og rekne på; kva blir USA sitt bidrag då?

USA mener antagelig at olje og gass er en forutsetning for vekst, penger og arbeidsplasser. I flere delstater som New York, Pennsylvania og Oklahoma er det store mengder med skifergass, faktisk verdens største gass felt som strekker seg over disse statene. For å illustrere dette skal jeg legge ved link til NYDEC ( New York State Department of Environmental Conservation) hjemme side.

http://www.dec.ny.gov/docs/materials_minerals_pdf/econimpact092011.pdf

http://www.dec.ny.gov/energy/75370.html

Kan dere følge med på et engelskspråklig program? Se på http://climaterealityproject.org/
Det er 24 timers videoprogram, organisert av Al Gore, og startet for 2 1/2 time siden.

Det går nok bra for det gikk bra sist. Industrien og bilkjøringa under steinalderen gjorde at breene trakk seg tilbake og klimaet endret seg og ble varmere. Det vet vi fordi vi finner steinalderredskaper der dagens breer trekker seg tilbake. Men så slo SteinalderSolheim til og fikk lagt ned det meste av fabrikkene og innførte bompenger og firkanta hjul så da endra det seg til det motsatte igjen. Den lille istid varte ca fra 1400tallet til 1800tallet, og da var det kallt, gørkallt. Men nå satses det enormt igjen, i Sarpsborg vasker man plastikksøpla og har samlet inn plast som gjør at det er spart flere kilo utslipp (hvis en ikke regner med alt varmtvannet som går med, alle søplebilene som må transportere dette på ekstraturer og den energi det går med til å smelte om søpla).

“Jeg har et par venner i BP og Statoil, og de liker å kjøre argumentet om at verden behøver energi, og at vi utvinner olje og gass renest i Norge. Forventer de så at siden vi utvinner vår olje, så vil utvinningen bremse opp andre steder? Dette er ufattelig naïv ønsketenkning.”

Naivt ja…
Kva med oss som fører opp nye linjer frå Hardanger til Bergen for å elektrifisera sokkelen. Me har “rein” gass uti der. Rein nok til å erstatta / supplera (stryk det som ikkje passar) brunkol i Tyskland. Men ikkje rein nok til å drifta det nye gassverket vårt. Gassen skal vel opp i atmosfæren uansett? I retur får me brunkolkraft tilbake- med energitap i runddansen som delresultat.

Dette er berre usolidarisk tull. Nokon skal kjøpa seg ein framtidig internasjonal stilling gjennom å visa fram fine utsleppstal for Toten. Leve Toten! Og så overfører me glatt CO2 utsleppet til naboen. Kan ikkje kallast anna enn kreativ reknskapsføring. Har Jens lært av finansakrobatane?
Jens: “Eitkvart land er ansvarleg for sine utslepp”.
Så det så.

Kva er gevinsten for kloden? Neppe kortreist energi og minimalt energitap.
Elektrifisering av Avaldsnes og Aldous vil krevja straum tilsvarande 282 vindmøller. Enorme investeringar- i tillegg til milliardar i investeringar i kraftlinjer.
(Aftenposten 7.september)

Spørsmål til de ekspertar som kan alle slags energital- kva er
1. Ekstrakostnaden ved å trekkja kablar ut til plattformen samanlikna med å drifta anlegget ved “eigen” maskin?

2. Energitapet %-messig ved denne runddansen?
Ta gjerne og multipliser opp dette %-tapet med verdien som går gjennom kablane på årsbasis og vidare med antatt levetid på gassproduksjonen. Kva kostar det vårt samfunn å ha politikarar som skal visa fram fine Leve-Toten klimatal? 2 milliardar kroner? 5 milliardar kroner?

Mange sjukeheimsplassar det. For de som likar å snakka om sjukeheimsplassar eller skattelette til dei rike.

I same slengen:
Dei ferdigforhandla grøne sertifikata som låg klar til godkjenning i Stortinget før noværande regjering tok over, kva har 6 års tempotap kosta miljøet?

Vår splittede bevissthet

Det finnes et stort sprik mellom hva vitenskapen sier om vårt tids miljøproblemer og hva politikere og folk flest mener om de samme sakene. De senere tiårenes forskning innen psykologi kan forklare hvorfor det er slik.

Psykologene kan nå fortelle oss at omkring 95 % av vår tankevirksomhet foregår i underbevisstheten, og at bare omkring fem prosent noen gang kommer fram i bevisstheten. De fleste avgjørelser tas av underbevisstheten før vi blir bevisste om dem. Dette skjer uten at vi klarer å registrere det, slik at vi som oftest tror at vi har gjort bevisste og gjennomtenkte valg. Vi er slettes ikke så rasjonelle som vi gjerne tror. Men dette er ikke det eneste. Vi har også evnen til både å danne oss ubevisste fantasiforestillinger og til å skyve ubehagelige ting ned i underbevisstheten, for så å glemme dem. Noen forhold har vi et ambivalent forhold til, dvs. at vi både elsker og hater dem, eller vi knytter både håp og mistro til dem. Når vi skyver ubehagelige ting vekk fra bevisstheten, sier psykologene at vi har en splittet bevissthet omkring temaet. Alle disse mekanismene er trolig aktive i vår bedømming av framtidas miljøproblemer.

At vi kan ha et ambivalent forhold til framtida, kan merkes svært tydelig under en valgkamp. Ytringene kan svinge fra de mest optimistiske uttrykk for hva vi kan få til av for eksempel eldreomsorg, til de mest negative ytringer om hvordan den samme omsorgen ser ut. Av og til må nok noen av de ønskede framtidsutsiktene karakteriseres som ren ønsketenkning eller som rene fantasiprodukter. Når det gjelder klima- og miljøspørsmålene, er det min bestemte oppfatning at vi har en splittet bevissthet rundt dem. Et eller annet sted i underbevisstheten ligger det kunnskap om hvor alvorlige disse problemene er i ferd med å bli, men på grunn av det ubehaget denne kunnskapen gir, skyver vi hele problemet ned i underbevisstheten og lar ønsketenkningen ta over i bevisstheten. ”Det er vel ikke så farlig som de sier”, ”det ordner seg nok” eller ”teknologiutviklingen kommer til å fikse problemet” er vanlige uttrykksmåter. Dessverre er dette i virkeligheten fantasiprodukter.

Et annet forhold når det gjelder å vurdere miljøspørsmålene, er vår begrensning i evnen til å forholde oss til ulike tidsforløp. Våre følelser ble utviklet i en tid da vi var omgitt av mange umiddelbare farer og det derfor var nødvendig å reagere raskt. At det er slik, vil vi innse om vi sammenligner vår reaksjon på akutte ulykkeshendelser med katastrofer som utvikler seg over lengre tid. Vi reagerer langt kraftigere på en tsunami som tar 200 000 menneskeliv enn på en sultsituasjon som tar 2 millioner liv; vi reagerer langt sterkere på at et terrorangrep på New York tar 3000 menneskeliv enn på at en krig i Irak tar livet av 100 000 sivile, og vi synes det er mye verre om det dør 20 personer i en bussulykke enn at det dør 200 personer i bilulykker i løpet av et år. Vi har også store problemer med å ta inn over oss forskjellen på geologiske tidsrom og det som kan skje i løpet av noen korte år. Det sies svært ofte at klimavariasjoner er noe som hører naturen til, og at dagens klimaendringer derfor ikke er noe å bråke om. Vi har imidlertid vanskelig for å forstå at mens det tar titusener av år for de naturlige variasjonene å utvikle seg, så går dagens endringer til sammenligning i rasende tempo. Det som i en natur upåvirket av mennesker ville ta 20 000 år, går i dag på 20 – 100 år. Sett i et geologisk perspektiv, er dagens utvikling å sammenligne med en ren eksplosjon.

Dersom vi skal makte å gripe tak i dagens miljøutfordringer på en konstruktiv måte, må vi klare å bringe de ubehagelige faktaene fram fra underbevisstheten og fram i bevisstheten; vi må skape det psykologene kaller en integrert psykisk tilstand. Ulike ønskemål og muligheter må vurderes opp mot hverandre på en rasjonell måte. Foreløpig er det lite som tyder på at verken opinionen eller politikerne makter dette. Vi i Norge er dessuten i en særstilling på grunn av vår velstand, og derfor føles truslene enda mer ubehagelige enn for andre. Dessverre er det derfor liten grunn til å tro av Norge vil bli et foregangsland for å takle miljøproblemene, annet enn på papiret. Men det er jo lov å leve i håpet.

Ronald Bradal