Jeg har vært i Tokyo noen dager. Hovedgrunnen er at vi har hatt møte i gruppen som skal foreslå struktur og oppsett for det Grønne klimafondet som ble besluttet opprettet på klimakonferansen i Cancun, Mexico i fjor. Jeg leder dette arbeidet sammen med Mexicos finansminister Ernesto Cordero og Sør Afrikas planleggingsminister Trevor Manuel.

Vi har sittet i to lange dager og diskutert – i 35 graders hete uten aircondition. I Japan sparer man nå kraftig på strømmen siden flere atomkraftverk er tatt ut av drift etter tsunamien. Vanligvis er man jo svært formelle her, med dress og slips. Men nå i sommer har man latt alt det fare, kastet slipset og knappet opp både en og to skjorteknapper.
Om det har hatt noe med saken å gjøre, vet jeg ikke, men vi har hatt et framgangsrikt møte. Forhåpentligvis klarer vi å legge fram et godt forslag om Grønt klimafond til klimakonferansen i Durban i desember.

Men de sterkeste inntrykkene kom i går. Da beøkte vi de tsunamirammede områdene lenger nord. Store områder der det før var landsbyer og byer, er nå bare en gjørmekledd slette. Her og der står det kanskje igjen skjelettet av en bygning, men stort sett er alt er borte. Og så er det helt stilt, så stilt at du kan høre stillheten.

Vi stoppet ved et slikt skjelett av en bygning, du kunne se at det hadde vært en barneskole der. Den store klokka som før ringte inn og ut til friminutt, hang fremdeles igjen på veggen. Ved den skolen hadde 700 mennesker, mange av dem elever, blitt reddet ved å komme seg opp på taket. De som hadde undervisning i første etasje da det skjedde, hadde bare blitt feid bort. Det samme med de elevene som hadde kort dag den dagen og de som alt hadde gått hjem. De på taket ble til slutt reddet av helikoptere, etter å ha sittet og sett mengder av døde mennesker og biler og hus drive forbi.

20 – 25 000 mennesker er antakelig omkommet i tsunamien. 20 000 fiskebåter er borte.

Jeg møtte også lederne for de regionale og lokale myndighetene for å snakke om hvordan vi kan bistå Japan i gjenoppbyggingsarbeidet etter katastrofen, kanskje særlig innenfor områder som fiskerier, kystutvikling og fornybar energi. Det var også sterkt å møte disse lokale lederne. Du blir slått av den verdigheten og styrken de bærer dette med. Og ikke minst hvor besluttet de er på at de skal komme seg på fote igjen etter tragedien. Det gjør at man, tross alt, drar herfra med en optimisme.