Du mener at det er politikerne som skal gå rundt kontrollere alt ned til siste bleie? Gjøre de kommuneansattes jobb? Hva skal de kommuneansatte gjøre da? Kontroll med daglig drift, internkontroll og sikkerhet for den enkelte er ikke politikk, men ansatte i kommunens jobb.

De ansatte i kommunen har en jobb som de er pålagt ved lov. Det er trolig straffbart å ikke gjøre den.

Oslo kommune har store inntekter som eier i Hafslund.
Større inntekter enn staten.
Ser de forvalter dette bedre enn det offentlige bl.a.på Ammerudlunden sykehjem.
Driften ble billigere enn kommunal drift.
Er det dette vi vil ha?

Nei OddE. Jeg mener at politikerne i det minste skal sørge for kvalitet og gode kontrollrutiner når de legger bestemor ut på anbud. Å levere inn lave anbud og dekke dette inn med sosial dumping er ikke akseptabelt. Det er tross alt politikerne som legger lista for hva en slik avtale skal inneholde.

Det er ikke problemer med planer og forslag til framføring av strøm. Problemet er at så snart det dukker opp ofentlig at et kraftselskap har planer om å bygge mere linjer, da et de at miljø og andre vokner til protest.
Å slik er det med veier, kraftverk, vinnmøller og olje/gass også. Er det rart at vi står på stede hvil, når du vet på forhånd at du vil møte en mur av protester.

Veldig enig Hilmar

Hva er dette for noe teppebombing av origo. Dette problemet kunne AP ha løst for x antall år siden. Det blir litt søkt å kritisere et parti som har avvikende meninger til et parti som ikke gjør noe som helst med, infrastruktur, el,forsyning,utvikling av varige private arbeidsplasser, her i Finnmark. Det blir rett og slett patetisk å se denne interne diskusjon. Les dere opp på Origo i Finnmarken å lær. Lær av den flustrasjon et dominerende parti AP, de siste 60 år har klart å få Finnmark opp i. Skal alle problem løses i 2011 ? Selvfølgelig verbalt. Håper "stemmekveget " våkner å blir en brølende okse for å feie ut denne ulykken av et parti, som har ridd fylket som en mare i 60 år..

Trond, du minner oss om at “I dag går overskuddet til skoler, eldreomsorg, veier, strømlinjer osv.”

Ja, dette er delvis rett. Men eg meiner eg las nyleg at Statkraft gjekk med 1,2 milliardar i overskot siste kvartal i fjor. Er det då grunn til å auke nettleiga for folk på nordvestlandet for å få bygt ei 420 Kv linje med massivt elektromagnetisk felt gjennom verna område og bebygde område?

Men skal elektrisk straum vere eit skatteobjekt eller eit samfunnsgode? Eller begge deler, sol Ole Brumm skal ha sagt? Skal dei med lita økonomisk yte-evne skattast frå før første Kwt, for å kunne ha lys i huset og frysar og kjøleskåp? Eller kunne staten vist storsinn og unt dei på botnen (og alle oss andre) ein kvote på eit par Kw som var avgifts- og momsfritt før dei skulle fylle opp oljefondet yterlegare?

Hilmar M skriver:

Det er ikke problemer med planer og forslag til framføring av strøm. Problemet er at så snart det dukker opp ofentlig at et kraftselskap har planer om å bygge mere linjer, da et de at miljø og andre vokner til protest.
Å slik er det med veier, kraftverk, vinnmøller og olje/gass også. Er det rart at vi står på stede hvil, når du vet på forhånd at du vil møte en mur av protester.

Jeg er lei for å si det, men denne holdninga var grei nok i etterkrigstida da landet skulle kome på fote igjen. I dag er situasjonen radikalt endra med en velstand som de som kom før oss ikke kunne drømme om. Elektrisk energi var et gode, og ingen satte spørsmål ved om miljøet blei forringa ved utbyggingene. I dag eksporterer vi energi svarende til ca 5 ganger eget forbruk. Mammon rår og det gjelder å få bygd ut alle oljefelt i full fart, sjøl om de kunne ligge der i 100 millioner år til. De siste restene av urørte vassdrag skal bygges ut med store eller små kraftverk. Oljeindustrien krever strøm til kompressorene, men de alminnelige forbrukerne skal få lov til å dele på kaka som heter nettleie. Når det går an å legge kabler i sjø og gjøre luftspenn mindre skjemmende, får vi nytte oss av mulighetene som finnes. Skal vi f. eks. ha vindmøller på alle nes med visuell forsøpling, støy og fugledød. Vindmøller er lite lønnsomme. Hvorfor satses det ikke på tidevannskraftverk langt under sjøoverflata?

Ulf , du har rett. Jeg må tilføye at det er et kommunikasjonsproblem. Kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å ha to tanker i hode samtidig. Vindmøller passer sikkert bra nerover Europa. Vi har tidevannstrømmer så det holder. De forsøkene som er gjort til nå er så lovende at vindmølleparkene bør settes på vent. Jeg føler at det er forfedlig langt til Oslo. Det er meget flustrerende at stortingsrepresentanter som skal fronte distrikter og være inovativ i en sentral diskusjon er så de grader “mumisfisert” i systremet. Det er vel noen som er redd at tidevannskraftverk ikke gir de samme inntektene til kommunene og de beslaglegger areal for oppdrett? Utrolig korttenkt. Holdbarheten på en middelmådig politiker er 4 år.

I Vardø har de en spenstig idé om å legge en steinfylling tvers over Bussesundet, og så legge et tidevannskraftverk i fyllingen, for å utnytte strømmen i sundet.

Idéen bør ikke avvises på direkten, men heller vurderes seriøst som et nasjonalt prøveprosjekt.
Vi trenger store, faste tidevannskraftverk strategiske steder på kysten (eksempelvis Vardø), samt mindre kraftverk som er flytende og forankret til bunnen i høvelige tidevannsstrømmer.

Jeg er fullstendig enig i at vindmøllene kan settes på vent, for de vil aldri bli annet enn foreløpige løsninger. De tar for mye plass, er en fare for fuglelivet, og er visuelt en katastrofe.

de legger bestemor ut på anbud.

Denne latterlige og meningsløse floskelen er avslørt for mange år siden, og jeg syns det er ganske oppsiktsvekkende at noen lenger tør å komme med sånt sprøyt. Jeg vet mye om hvordan konkurranseutsetting foregår og kan gjøres. Kommunal tjenesteproduksjon tåler ikke dagens lys, altså moderne rasjonalisering og effektivisering og kvalitetssikring. derfor forsøker visse aktører å latterliggjøre dem som ønsker å ruske opp i det. Tre bøker fra KS forskning er utmerket stoff for å sette seg inn i denne materien. Det dreier seg om undervisning, helsevesen, sosiale tjenester, pleie og omsorg, bolig- tiltaks- og næringsformål, miljø og natur, kultur og kirke, teknisk og samferdsel.

“Legge bestemor ut på anbud” som begrep er det mest usaklige, inkompetente, desperate, krampaktige flaue påfunnet jeg har sett fra noen kant. Gjennomskuet som agendum.

En provokasjon – og en nedlatende besservisserholdning som bare viser arrogansen i det offentlige og i Ap. At Ap blir kalt Det Kongelige Norske Arbeiderparti er ikke uten grunn.

Kommunal tjenesteproduksjon tåler ikke dagens lys, altså moderne rasjonalisering og effektivisering og kvalitetssikring. derfor forsøker visse aktører å latterliggjøre dem som ønsker å ruske opp i det.

Etter det som vart vist på Dagsrevyen i går er det også ein del av det private som ikkje tålar dagens lys, men det er vel ein del på siden av tema.

Nei Ulf det skal du ikke være. Her skal vi uttrykke vår mening. Vi er i dag med i et internasjonalt samfund, over nasjonalgrensene, og har div forpliktelser på oss. Når det gjelder strøm så har det ikke bare med å tjene penger å gjøre. Vi kunne jo ha bestemt oss for at følgende: Den strøm vi produserte skulle vi bare forbruke innenlands. Likeså skulle vi ikke produsere mere olje en det vi trengte selv. Laksen vi produserer skulle kun gå til innenlands forbruk, osv. I og med at vi ikke er en lukket stat, så ville vi komme snart i dag og merke reaksjoner rundt oss, både fra nært og fjernt. Dette kan benyttes som et orakelsvar. De landene som vi har nært rundt oss, ville komme til å legge betydelig press på at vi satt det med store potensielle kraftresurser, som vi ikke ville la dem få muligheten til å kunne benytte i krisesituasjoner. Når det gjelder oljen, så ville det komme til å bli, ja hva tror du? Jo vår store krigsgud som vi tilbeder på andre siden av Atlanteren, ville med stor sansynlighet satt foten ned. I de fleste olje forekomster som er satt i gang er der anerikanske interesser med. Om vi ikke hadde eller fra nå tatt hensyn til dette, så ville vi ha fått først en varsel om, nå må dere ta dere i akt. Vi forlanger tilfredstillende tilførsel av olje/gass også i framtiden. De ville ikke ha kommet til å sitte å se på at vi trappet ned denne gesjeft. Vi har allerede fått de første varsler. Når det gjelder laks, så ville vi ha fått de samme varsler, spesielt fra de vi leverer mest til. Nei vi er tvunget i følge internasjonale avtaler som vi også er avhengi av. Når det gjelder vinnmøller så har vi betydelige områder både her i Lofoten og andre steder på land, som ikke er til sjenanse for folk og fe. Ørnen tilpasser seg disse etter vert. Forøvrig er det jo mange som skriker om at det er for mye ørn, så det er ikke problemet. Havstrømer har vi mye av og som allerede er under utnyttelse, det er også verdens største malstrøm Moskenesstraumen. Der kan det dukke opp problemer når det kommer rekende trålposer og setter seg fast.

Kommunal tjenesteproduksjon tåler ikke dagens lys, altså moderne rasjonalisering og effektivisering og kvalitetssikring. Derfor forsøker visse aktører å latterliggjøre dem som ønsker å ruske opp i det.

Etter det som vart vist på Dagsrevyen i går er det også ein del av det private som ikkje tålar dagens lys, men det er vel ein del på siden av tema.

Saken blir verre av at enda flere misbruker skattebetalernes penger og tillit.

1. De offentlig ansatte har ansvaret overfor lovgiver. De er også indirekte ansvarlige overfor oss skattebetalere. De offentlige skal ivareta de enklete pasientenes interesser og sjekke at de FAKTISK får det de skal ha. Gjør de off ansatte ikke jobben sin så skal de ha sparken eller advarsel.

2. Men de kommersielle aktørene ansvarlige over for SIN arbeidsgiver kommunen.

3. Arbeidsgiveren eller kontraktøren er ansvarlig overfor kommunen som har leid dem inn.

4. Brudd på arbeidsmiljøloven kan det være mange som er ansvarlige for. Ofte også arbeidstakeren selv.

Det gjelder å ikke blande rollene sammen.

Skulle derimot en pasient bli skadelidende så er kommunens ansatte ansvarlige om de ikke har passet jobben sin.

Lovene brytes hver dag. Her i kommunen får ikke vanlige kommunale støttekontakter feriepenger eller overtidsbetalt. Det er ikke lovlig, men ingen gjør noe med det. Det er som å snakke til en staur. En privat arbeidsgiver ville vært stevna i retten for lengst. Det er kun kontraktører som ikke skal ha feriepenger, men de får bedre betalt. En støttekontakt er ikke kontraktør, kontraktøren gjør en tidsbestemt jobb eller er ferdig når arbeidsforholdet gjort. F eks en grøft er gravet eller et gjerde er oppført.

OddE
Er det dette som er årsaken til Frps lettvinte forslag om strøm?

Ser det er eit par AP folk her, som drar inn Eldreomsorga !?

Greit det, sikkert ikkje alt av privatisering som har vert like bra der, men så kan ein da spørja kva alternativet hadde vert for desse gamle her !?
Sitja heima aleina utan stell ???

Det var eit TV innslag frå TrHeim der det sto klart eit privat tilbod, eit kjempeflott bygg der dei kunne setja i gong på dagen, prisen var godt under den kommunale, men dette skulle ikkje den AP styrte kommunen vera med på, sjølv om det var kø og mangel på slike pleie plassar, for dei skulle ikkje privatisere !

Trur dei fleste som står i den køen hadde vert ganske klare på kva dei hadde ønska om dei blei spurt, heller privat ein ingen plassar !

Privat er bra, men kommunane må ha rette folka til å skriva avtalen, og kontrollera at den blir utført !
Hadde regjeringa heller konsentrert seg om å laga gode standar avtalar på slike tjentesta før dei ein bare å kritisera dei, så kunne ei fått eit sun god eldreomsorg med både offentlege og private aktørar.

Dette blei litt på sida av utgangspunktet, men det måtte vel bare ut !

Helt enig Knut. Skriver du en avtale på 300 kr pr time til et vikarbyrå. Tariffen er 270,- pr. time. 30 kr. dekker ikke sosiale omkostninger eller forsikring. Så sitter det en kommunal innkjøpsjef å tror at han/henne har en gjort en fin avtale. For å få dekt sine utgifter må vikarbyrået sende folk uten formell utdannelse eller kompetanse til en pris under tariff pr. time. det bryr innkjøpsjefen seg “mitt i ryggen” inntil avtalen blir en nyhet. Da gjelder å undersøke, utrede, innstillinger. Dette må en hver våken og oppegående innkjøpssjef skjønne. Betaler man for apekatter får du bananer. Så gjelder det å legge skylden på vikarbyrået, med melodramatisk støtte av ultrapampen Danielsen. Kommune Norge med sykehjem og barnehager/sfo hadde ikke vært åpent en dag uten vikarer fra byråer. Det har den samme Danielsen sørget for ved sine regulativer og tariffavtaler. Kan ikke noen ta den kroppen ned. Svever han så høyt i sitt pampevelde at han har mistet bakkekontakt.

RBK benytter vikarer—..ettermiddags skift-natt vasking etter kamper var for 2 år side 119 kroner til kl.01 om Søndags kveld natta—hurra Adecco og Rosenborg. Bættere om Ivers og co har vaska dritten etter andre for den time lønna—dem vil ha mange—mange millioner—-hvor er da RBK, solidariske ånd. Dere kan bare undersøke om lønn RBK og vaking—FYYYY RBK. Men som ellers i samfunnet—alle spiser ikke kirsebær med de store—heller ikke ved norges bank og andre samfunds topper har middager og taler. itt det samme i Norge som resten av verden—-det er makta og pengene som råder

Dette med bl.a Adecco og andre leie firmaer har jeg tatt opp med adressa for lenge siden.Enda ikke skrevet om dette. Men da jeg gikk fra hoved kontoret på heimdal, traff jeg vaskere—-fra Adecco—-ikke rart adressa ikke vil skrive om dette—-dem sitter i glasshus—-dem å

Medias ledelse og eierinnflytelse i Norge er til høyre for Ap. Selve journalist- og mediastaben i Norge er så kraftig venstrevridd at Frp ikke ville fått en eneste stemme av dem. Både statsstøtte, annonseinntekter, eierinnflytelse og abonnentenes valg påvirker.

Israelfientligheten f eks tror jeg kommer av at eierne tror at det er det vi vil ha. Vi lesere. Og abonnenter, Og politikere. Og byråkrater.

Hei og takk for mange – og til dels friske – kommentarer! Jeg kan ikke kommentere alt som er skrevet, men jeg skal kommentere noen ”tema” som har gått igjen.

1 Påstanden om at Regjeringen ikke har gjort noe for å bygge ut mer kraft.
Det er feil. Utbyggingen har faktisk vært større de siste årene enn i perioden med forrige regjering. Ta vannkraft for eksempel. Der ble det gitt konsesjoner til nesten 3,5 Twh i perioden 2006-2009, mot drøyt 2,5 Twh i perioden 2002-2005. Og det ble satt i produksjon vannkraft for nesten 3,2 Twh i 2006-2009, mot bare 1,8 Twh i 2002-2005. På andre områder, som fjernvarme og energieffektivisering i industrien, er forskjellene enda større mellom de to periodene. Når det gjelder utbygging av bedre nett (som er veldig viktig fordi det vil sikre bedre flyt og dermed jevnere priser mellom landsdeler), er det nå flere prosjekter på gang enn på mange år.
Så vil jeg si at det er et helt greit standpunkt å mene at dette ikke er nok. Men å heve at ingenting er gjort, blir altså feil. Mer har blitt gjort på dette området de siste årene enn under forrige regjeringen. Dette er et høyt prioritert omåde og stadig mer kommer til å bli gjort i årene framover.

2. Påstanden om at det er avgifter som har skapt denne situasjonen.
Også det er feil. Avgiftsystemet har vært det samme i vinter som i perioder når prisene har vært ned mot null, som de har vært i enkelte somre de siste årene. Det som har skapt problemene i vinter, er begrensingene i den fysiske kapasiteten: Det produserer for lite/importeres for lite kraft inn i områder (Midt Norge) i forhold til forbruket. Da går markedsprisen opp. (Jeg registrer at noen av de som har kommentert, skylder på ”sosialister” og ”byråkrater” og ”de rødgrønne” for denne situasjonen, og at de i stedet ønsker seg mer markedsøkonomi. Det er en litt underlig argumentasjon, for det som har skjedd i vinter, er jo nettopp at markedet har “ordnet opp”. Den gode gamle loven om tilbud og etterspørsel! Dette er markedet sin respons på en situasjon med for lite kraft ift behovet. Men markedet ordner opp på en nokså brutal måte. Derfor er det viktig å bygge ut mer kraft, og å utbedre nettet. Og på kort sikt er forslaget om å øke bostøtten til de som har dårligst råd, viktig.)

3. Påstanden om at staten tjener store penger på dette.
Vel, det kommer an på hva du mener. Det er riktig at det meste av kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. Men disse selskapene driver likevel kommersielt. Når overskuddene blir høye, øker inntektene til kommuner (vertskommuner og eierkommuner), fylkeskommuner og staten. Men pengene stopper ikke opp der! De går ut igjen til folk i Norge. Til veier, sykehus, politi, omsorgsboliger, forsvaret, trygder, domstoler, pensjoner. Alternativet vill vært en eller flere privatpersoner hadde tjent disse pengene. Det hadde både vært urettferdig (naturressursene i Norge, tilhører etter mitt syn folket i Norge), og dessuten ført til at vi måtte kuttet i en del av fellesutgiftene våre som jeg nevnte over.
Dessuten går de offentlige inntektene opp langt mindre enn de fleste tror. Folk når folk bruker mer på strøm, bruket de typisk mindre på andre ting. Og da går momsinntektene fra disse andre tingene ned.

Til slutt til Thor Steinar om at jeg har rotet med tallene. Frps forslag i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011 var å kutte elavgiften med 1 øre. Det ville (gitt at det hadde slått fullt ut i tilsvarende redusert pris, noe det neppe hadde, jf mitt første innlegg) gitt ca 20 kroner i måneden i besparelse for en gjennomsnittshusstand (30 000 kwh i året), noe mindre for en familie som bruker mindre, noe mer for de som bruket mye. Dette er altså et tiltak som ville gitt større rabatt jo mer strøm man bruker, og er også av den grunn et dårlig forslag. Forslaget om å støtte de som har dårlig råd til å betale strømregningen er mye bedre.

Beklager Kjetil, du har helt rett. Jeg rotet med tallene. Misforsto hva jeg leste.

Alternativet vill vært en eller flere privatpersoner hadde tjent disse pengene.

For noen år sida så hadde Skien kommune overskudd på inntektene på elektrisk energi. Det førte til at flere tusen husstander fikk tilbakebetalt et beløp, som jeg ikke husker, men var av størrelsesorden tusen kroner. Hva er det som er urettferdig med det? Kjetil Lund må da vite at det er Nord Pool som fastsetter prisen ut fra høyeste pris til enhver tid i det nordiske markedet. Produksjonen i Norge koster like mye uansett hvor mye vann det er i kraftmagasinene, ca. 15 øre pr kwh. Det er kolkraftverk og atomkraftverk om driver prisene opp. At naturressursene er felles eie er en noe drøy påstand hvis en i det legger at alle innbyggere eier like mye. Det er staten, fylkeskommunen og kommunen pluss noen bedrifter og noen få privatpersoner som eier kraftverk på vegne av innbyggerne, men investeringene som er gjort er ikke like store i hver kommune. Det er noen kommuner som har brukt store deler av budsjettet på å bygge ut kraftverka, og da er det også rimelig at kommunen får igjen noe for pengene sine. De kan brukes til fellesgoder, som KL skriver, eller kommunen kan velge å senke prisen på elektrisk eneergi for innbyggerne. At en burde komme tilbake til normalforbruk kontra overforbruk er en annen ting og fullt ut teknisk mulig med nye strømmålere. Da kunne hveer forbruker få en fast energimengde til rimelig pris, mens overforbruket blei prisa mye høyere.

SV med makta siste 50 år så har vi sittet med parafinlamper og spilt gitter rundt et leirbål og spillet litt—mens landet har stoppet opp, Nostalgiske romantisk i måne lyse men ikke serlig utvikling for landet i sin helhet det da. Idag skammer jeg meg for å ha sittet i kommune styre for SV

Kjetil Lund: Du beskriver virkeligheten meget godt i dine forklaringer av hvorfor strømprisene har blitt som de har blitt. Du forklarer videre hvordan mangel på kapasitet begrenser tilførsel av etterspurt strøm. Du nevner også kortsiktige løsninger som du mener er mindre bra. Problemet slik mange ser det, er at det er din regjering som faktisk må ta ansvar for at kapasiteten er slik den er. Det har vært en stigende kurve over tid, hva behov anngår. Dette har ikke kommet som en overaskelse på noen. Da blir det vell enkelt å peke på hvordan foreslåtte løsninger er ubetydelige, i stedet for å heller innrømme at det er gjort for lite over tid fra regjeringens side, hva kortsiktige løsninger gjelder, har vell ikke regjeringen kommet med en eneste løsning for folk flest. Det er gjort grep for de svakest stillte, men ansvaret ligger ene og alene på regjeringen og dens manglende evne til å lese tegn i tiden og utifra dette sørge for en løsning før vi får de problemene vi ser pr i dag.

Viss det er slik som eg får inntrykk av, at private bruker mindre straum no enn for nokre år sidan, så er det litt spesielt å auke straumprisen og nettleiga til privatkundane når det vert bygt ut enorme overføringslinjer med massive spenningsfelt gjennom bustadområde og tidlegare verna naturområde for å skaffe straum til nyetablerte anlegg som tener pengar på å eksportere energi til utlandet.

Lat dei som har bruk for straumen leggje verksemda der tilgangen til elektrisk kraft er god, så dei kan bruke kortreist straum med mindre linjetap. Så er dei linjene som alt finst gode nok og store nok. Og nettleiga er høg nok. Eller er dette for lettvint?

Og Kjetil Lund, du skriv: “Dessuten går de offentlige inntektene opp langt mindre enn de fleste tror. Folk når folk bruker mer på strøm, bruket de typisk mindre på andre ting. Og da går momsinntektene fra disse andre tingene ned.”

Det er akkurat det som er saka. For nokre som ikkje har to inntekter, kanskje ikkje eingong ei høg inntekt, så vert det av og til svært lite att til å dekke andre nødvendige utgifter. Det er her eg meiner at det kanskje ikkje er rett å skattleggje elektrisk kraft frå første kilowatt-time. Ikkje alle med dårleg råd har bustøtte. Kva med topris på elektrisk kraft? Er det for tungvint? Har du sett sheriffen i Disney sin teiknefilmversjon av Robin Hood, når han krev inn skatt? “Anbefales”

Det blir feil å svartmale situasjonen i den grad.

Men Regjeringen bør nå først av alt sette seg mål for sektoren, det vil si skissere hvordan vi vil ha det i framtiden, og innse at markedskreftene alene ikke kan ta oss dit (snarere tvert i mot).

Det andre er at vitenskapen igjen må få være sentral premissleverandør: Regjeringen må ta inn over seg at CO2 i seg sjøl ikke er verken giftig eller miljøfiendtlig. På lengre sikt skal selvsagt CO2-produksjonen globalt være i noenlunde balanse med grønne planters CO2-forbruk, det er det som er bærekraftig.

På kort sikt er det ingen grunn til aversjon mot gasskraftverk i Norge. De kan være et viktig supplement og en god bufferkapasitet. At røyken fra slike kraftverk bør renses for miljøtrusler som partikler og giftige gasser, er en annen sak, om enn viktig nok.

Altså: Litt mer vitenskap og sosialdemokratisk plan i økonomien, takk!
(Og en slik plan bør partiet stå og falle på, uansett hva som blir anført fra miljøromantikere og andre svermere).

Kjetil Lund, eg las gjennom det siste innlegget ditt ein gong til, og vil gjerne kommentere ditt avsnitt nr

Også det er feil. Avgiftsystemet har vært det samme i vinter som i perioder når prisene har vært ned mot null, som de har vært i enkelte somre de siste årene. Det som har skapt problemene i vinter, er begrensingene i den fysiske kapasiteten: Det produserer for lite/importeres for lite kraft inn i områder (Midt Norge) i forhold til forbruket. Da går markedsprisen opp. (Jeg registrer at noen av de som har kommentert, skylder på ”sosialister” og ”byråkrater” og ”de rødgrønne” for denne situasjonen, og at de i stedet ønsker seg mer markedsøkonomi. Det er en litt underlig argumentasjon, for det som har skjedd i vinter, er jo nettopp at markedet har “ordnet opp”. Den gode gamle loven om tilbud og etterspørsel! Dette er markedet sin respons på en situasjon med for lite kraft ift behovet. Men markedet ordner opp på en nokså brutal måte. Derfor er det viktig å bygge ut mer kraft, og å utbedre nettet. Og på kort sikt er forslaget om å øke bostøtten til de som har dårligst råd, viktig.)

Først: At avgiftene er slik dei lenge har vore, er ikkje automatisk det same som at dei er slik dei bør vere. Det går ikkje mindre straum inn til region Midt-Norge enn før, så vidt eg forstår. Heller ikkje trur eg det private forbruket i regionen har auka ekstremt. (Her kan eg ta feil, så korriger meg gjerne viss nokon har sikre tal.) Derimot vert det hevda at det er blitt etablert ein del industri som krev meir kraft enn det linjenettet er bygd til å transportere. Det var kanskje der byråkratiet skulle vore framsynte, og fått på plass lokale løysingar på energibehovet før eller samtidig med utbygginga. Kort sagt: Legg industrien der krafta blir produsert, eller produser krafta der industrien blir plassert. Å komme med nye energisluk i område som ikkje har rikeleg med energi er mildt sagt ikkje lysande intelligent. Å hevde generelt, slik du gjer, at det er viktig å “bygge ut mer kraft, og å utbedre nettet”, blir berre delvis rett.

Dernest: Sjølvsagt ordnar marknadskreftene opp, det er jo kapitalismen sin store fordel, for dei som bekjenner seg til den. Men for henne som jobbar på Rema og har barn i barnehage/SFO, husleige og ingen å dele utgiftene med, kan denne “oppordninga” bli nokså brutal, som du nemner. Så då er spørsmålet om ho er den som skal finansiere fellesgodene for resten av samfunnet, eg siterer deg på “veier, sykehus, politi, omsorgsboliger, forsvaret, trygder, domstoler, pensjoner.” Frå første KWh. Første KWh kostar forresten nokre tusen kroner, som er minimum for å vere tilkopla straumnettet. Og, som tidlegare nemnt, momsbelagt. Moms på varer og tenester er forsåvidt eit etablert prinsipp for finasiering av fellesgoder, men vi betaler også moms på avgifter og på selskapa sine overskot, så dess høgare forteneste og dess høgare avgifter, dess høgare bidrag til “veier, sykehus, politi, omsorgsboliger, forsvaret, trygder, domstoler, pensjoner.” For alle, uavhengig av inntektsnivå. Så eg spør: Er det slik vi vil ha samfunnet vårt?

Kvifor kan ikkje politikarane innrømma at dei har feila i når dei gav konsesjon til store Olje og Gassanlegg utan at dei hadde sikra at det var nok straum til anlegga i dei områda dei ligg.
Med den auka oljeprisen me i dag har kontra budsjettert er det vel ikkje så mykje forlanga at dei tek kostnadane med å retta opp si sine eigne feilvurderingar og ikkje sender regninga for nye kablar til den enkelte husstand.
Det er dei rike oljeselskapa som treng meir straum og det er heller ikkje for mykje forlanga at dei går inn i eit spleiselag saman med staten om kostnadane. Med dagens ekstra høge oljeprisar er det som ein dråpe i havet å bruka litt av dei ekstra inntektene på dette.
Det er heller ikkje mykje forlanga at med dei ekstra inntektene kan ein også legga sjøkabel i Hardanger og bevara naturen for etterkomarane våre.

Gass forureinar heller ikkje meir i Norge enn på kontinentet.

Arnar Itland skriv:

Lat dei som har bruk for straumen leggje verksemda der tilgangen til elektrisk kraft er god, så dei kan bruke kortreist straum med mindre linjetap.

Det er oljeinstallasjonane i Nordsjøen og i nordlegare farvatn som treng elektrisk energi. Skal ein bora etter olje utafor Simakraftverket i Hardangerfjorden for å få kortreist straum?

Det er her eg meiner at det kanskje ikkje er rett å skattleggje elektrisk kraft frå første kilowatt-time

Det er ikkje tekniske problem med å prisa ein fast energitilførsel lågt, og det som kjem i tillegg høgt. Nokre av oss hugsar “overforbrukmålaren”:

Åge Hegge Hansen skriv:

Regjeringen må ta inn over seg at CO2 i seg sjøl ikke er verken giftig eller miljøfiendtlig.

Då har du gløymd drivhusverknaden. Hovudsaka er at ALL gass Noreg eksporterar vert brend i land i Europa, det meste i gasskraftverk utan reinsing. Det vert ikkje meir CO2 om vi brenn litt av gassen heime, men dette nektar regjeringa heilt gjennomførd å vedgå. Det er eit narrespel utan like.

Arnar Itland skriv:

Derimot vert det hevda at det er blitt etablert ein del industri som krev meir kraft enn det linjenettet er bygd til å transportere.

Det vert ikkje berre hevda. Det er sanninga. Politikarane vedtok utbygging av kraftkrevjande industri utan at energitilførla var på plass.

Paul Harkestad skriv:

Med den auka oljeprisen me i dag har kontra budsjettert er det vel ikkje så mykje forlanga at dei tek kostnadane med å retta opp si sine eigne feilvurderingar og ikkje sender regninga for nye kablar til den enkelte husstand.
Det er dei rike oljeselskapa som treng meir straum og det er heller ikkje for mykje forlanga at dei går inn i eit spleiselag saman med staten om kostnadane.

Etter mitt syn bør oljeselskapa aleine ta kostanden med nye kraftliner eller kablar.