Du er til dels manipulerende i ditt sammendrag av debatten. Jeg har ikke kritisert poenget om at man skal redusere CO2 utslipp. Der er jeg helt enig – vi skal kutte utslipp, men vi må gjøre det uten å bare flytte utslipp. Sånn sett er vi helt enig. Grunnlaget for debatten er at det er ikke en slik politikk regjeringen har ført. Min kritikk mot deg var dine utsagn i Dagens Næringsliv ovenfor KrF, hvor du bekreftet (skrøt av) at regjeringens klimapolitikk innebærer vesentlig STRENGEREh CO2-regler i Norge enn hos våre konkurrenter. Det gjaldt både dobbel virkemiddelbruk, omfang av CO2-kostnader og knappere tildeling av CO2-kvoter. I ditt første innlegg skilte m.a.o. vilkårene for norsk næringsliv seg vesentlig fra andre lands. Nå benekter du det. Da er det ikke å ha to tanker i hodet, da er det schizofreni. (eller populisme om du vil).

Vedr næringspolitikk og klima. Minner om at FrP fikk best score i NHOs evaluering av partienes klima- og næringspolitikk foran valgkampen 2009. Etter å ha vært på LOs Olje og gasskonferanse i november 2010 fikk jeg bekreftet at også fagbevegelsen er sterkt uenig i regjeringens praktiske klimapolitikk.

Før du kommenterer FrPs politikk ytterligere bør du sette deg inn i hva FrP har foreslått. Vi har fremmet en rekke tiltak som ville kuttet CO2-utslipp. Og jeg utfordrer deg til å liste opp hvilke vesentlige tiltak for CO2-reduksjon som denne regjeringen har foreslått og FrP stemt i mot. (Spar meg for å snakke om at FrP stod utenfor klimaforliket. AP nektet å invitere FrP til forhandlingene, og dermed hadde vi aldri muligheten til å stå inne på forliket).

Ketil,

Først om gratiskvoter og dobbel virkemiddelbruk: Når Norge tildeler færre gratiskvoter enn andre land, skyldes det blant annet at gasskraftverket på Kårstø må kjøpe deler av sine kvoter, men i all hovedsak skyldes det at petroleumssektoren må kjøpe alle sine kvoter. Da kvoteplikten – og den doble virkemiddelbruken – ble innført for petroleumsindustrien fra 2008, ble imidlertid C02-avgiften nedjustert tilsvarende kvoteprisen. Rammevilkårene forble dermed de samme som før. Ikke engang industrien selv gikk imot denne omleggingen. Det er mulig du og Frp er imot dette nå, men dere stemte for omleggingen da den ble vedtatt i 2007.

Det andre området der vi har både kvoteplikt og avgift, er på gass. Her er avgiften veldig lav (i strøket 25 kroner per tonn), men prinsipielt sett er dette likevel uheldig, noe Regjeringen også skrev i proposisjonen da dette ble lagt fram i RNB (side 8) i fjor:

Gass til bruk i kvotepliktige verksemder bør i prinsippet ikkje ha avgift. For at ESA ikkje skal ha innvendingar, tilrår departementet at gass som blir levert til industrien og til verksemder med kvotepliktige utslepp, får ein låg sats i tråd med minstesatsane i energiskattedirektivet.

Bakgrunnen er altså at vi to ganger tidligere ikke hadde fått godkjent forslaget til CO2 avgift på gass av ESA. Denne gangen ville vi ikke ta noen sjanser. Frp – som eneste parti – stemte imidlertid imot å innføre CO2 avgift for bruk av gass i det hele tatt. Du ber meg vise til eksempler der dere har stemt mot prising av CO2. Vel, der har du ett. Ikke mer enn et halvt år siden.

Så til det mer overordnede. Du og jeg kan alltids diskutere kvotetildelinger og avgifter og hvem stemte hva når. Men det største problemet med Frps klimapolitikk er at den er … ja nettopp, schizofren og populistisk. Dere pendler konstant mellom 1) å profilere dere på at dere har en annen klimapolitikk enn de andre partiene, og 2) hevde at dere har den samme politikken som andre. Du gjør nå et nummer av at alt dere har stemt for av klimatiltak, samtidig som du prøver å kommunisere hvor uenige dere er i politikken som føres. Og det er mindre enn ett år siden at din partileder (se f.eks talen til årsmøtet i Akershus FrP) gjorde et stort nummer av hvor skeptisk hun var til klimapanelet (”domedagsprofetene”), og at grunnlaget for rapporten ikke er riktig. Da var dét opportunt.

En første betingelse for en effektiv klimapolitikk – og godt lederskap på dette området – er at man er tydelig over tid på at vi tar dette problemet på alvor og vil arbeide aktivt nasjonalt og internasjonalt for redusere utslippene i tråd med Klimapanelets anbefalinger. Der svikter Frp.

Klif foreslår i disse dager å finansiere søppelopprydningen fra det offentlige rom gjennom at kommunene kan legge en ekstra avgift på husholdningene. KS er kritiske da dette går i mot forurenser betaler prinsippet. Bakgrunnen til behovet for penger er de enorme mengdene søppel i naturen som skaper store problemer for dyr og planter. 97 % av sjøfugl som ble sjekket hadde plast i magen. En frivillig opprydningsaksjon i Tromsø plukket 40 sekker med søppel på en 100 meter lang strand. Herav var 112 plastposer og det de fant meste av var plastbiter. Samtidig går Berlusconi inn for plastpose forbud i Italia. Solheim går bort fra et forbud etter som han har sett Norconsult rapporten som kom ut i 2008.Største argumentet var at posene skulle brukes igjen til søppel.
Sprø meg, skal vi ikke få ned søppelmengden da? og kildesortere?

Men om forbud er for strengt i Norge, hva med en avgift på plastposene?
Som kan finansiere forsøpling i det offentlige rom?
Tre av opposisjonspartiene har foreslått avgift på posene i sitt alternative statsbudsjett så det skulle være lett å få støtte til en slik finansieringsløsning?
Vi trenger poser til søppel tenker kanskje mange? men vi skal jo kildesortere og får utdelt poser til dette de fleste steder. De stedene man ikke får poser til dette bør det bli fortgang.100% kildesortering i Norge lovet tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy skulle være i 2009….

Se denne linken http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/17/plastic-bag-use

hver 3.pose i Norge kommer fra det statlige Vinmonopolet. 100 000 poser hver dag. Disse brukes vel ikke så ofte til søppelposer? De passer i hvertfall ikke i min søppelbøtte.

Om man kunne tatt betalt for disse posene så hadde man kunne fått inn mye penger til miljøtiltak og opprydning.

Ha en fin posefri dag.