![]() |
Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Nordlys, Hadelending, Sognatreff, Telemarkher og Lofotliv (tirsdag 28. desember 2010) og 39 andre…
Regjeringens klimapolitikk balanserer to hensyn: Ønsket om å være aktiv i det internasjonale arbeidet for å få verden over på en lavkarbon økonomisk utvikling. Samtidig sikre at norsk næringsliv ikke har vilkår som er vesentlig forskjellige fra andre lands.
Balansert politikk kan alltids kritiseres fra dem som legger mest vekt på bare ett hensyn. KrFs Line Henriette Hjemdal kritiserer i Dagens Næringsliv Regjeringen for å ”subsidiere” norsk næringsliv med for lave avgifter og for mange gratis klimakvoter. FrPs Ketil Solvik-Olsen på sin side kritiserer Regjeringen for å dele ut for få gratiskvoter og for å føre en for aktiv klimapolitikk.
Det er ikke riktig at Regjeringen subsidierer utslipp, slik Hjemdal hevder. Mitt svar i Dagens Næringsliv til Line Henriette Hjemdal står her.
Problemet med Solvik-Olsens linje er at den ikke bare er dårlig klimapolitikk, den er også dårlig næringspolitikk. Uten at utslipp av CO2 prises (kvoter eller avgifter) gis ikke næringslivet noen stimulans til å utvikle seg i en klimavennlig retning. Det vil være dårlig næringspolitikk, for i dagens verden er utvikling av klimavennlig teknologi og nye løsninger et stort internasjonalt konkurransefortrinn. Yara er ett eksempel på en norsk bedrift som har lykkes i så måte. REC/Elkem er et annet.
I amerikansk politisk debatt er det nå en uro for at manglende klimapolitikk – gjennom prising av CO2 utslipp og andre virkemidler – kan føre til at amerikansk næringsliv gradvis handler i ei bakevje i forhold til Kina og andre framvoksende økonomier når det gjelder å utvikle ny klimavennlig teknologi. Med FrPs klimapolitikk kunne norsk næringsliv fort kommet nærmere den bakevja. La oss arbeide for at det ikke skjer.
Les mitt svar i Dagens næringsliv til Ketil Solvik-Olsen her.
//<![CDATA[ var el_ytstsu8_a90 = new Lightbox("el_ytstsu8_a91", { closeIcon: true,…
Kommentarer
Det er interessant å lese om hva andre har for synspunkter om miljø og klima.
I Arbeiderpartiet sentralt snakker en i globalt perspektiv.
Jeg lurer på hvor er kunnskapen og innsatsen om det lokale klimaet?
CO2 er ”in”, hva med PM10?
Svevestøv er meget skadelig for personer med hjerte/lungelidelser, det er faktisk dødelig.
Trolig vil flere dø av dette i Norge i år.
I media har vi hørt om forholdene i Bergen, det er ikke CO2 som er problemet der, men PM10.
Det svevestøvet som lager problemer for mange i vinter kommer av vedfyring og dieselbiler.
Myndighetene oppfordrer til å spare strøm og fyre med ved og til å bruke diesel biler.
Vi hører om månelandinger og revolusjonerende rensemetoder for karbonfangst, vi skal skåne klimaet. På samme tid ser vi en kraftig utbygging av gassdistribusjonsnett, med stadig flere abonnenter på Nord Jæren. Det er ikke noe rensing her.
Det bygges fjernvarmeanlegg der vannet varmes opp med gass, uten rensing.
Det blir komisk at det ikke kan bygges gasskraftanlegg, når man ser volumet i gassforbruk på Jæren.
I flere år har gass frigjort vannkraft til eksport, da er det tydeligvis OK med CO2 lokalt i Norge.
Ønsker en å gjøre noe med klimaet i tettbygde områder, må en påby elektrisk oppvarming og forby privatbiler med diesel. Diesel er for øvrig billigere enn bensin.
En noe annen tenking enn det er nå, men det hadde virket, noe å tenke over?
Og nå nylig, så saborterte denne såkalte raudgrønne regjeringa vår, tidenes satsing på biogass i Hå kommune i Rogaland. Dette prosjektet kunne løfta landbruket på Jæren til eit nytt og meir bærekraftig nivå. Her var då særskilt SP tydelegvis redde for ei meir industrialisering av landbruket, vekk frå eit samsvar mellom anntall dyr og gardanes spreieareal. Men, med tanke på potensialet som ligg i biogass, så er dette eit miljøprosjekt som alle vil tene på! For: Det som ligg i Nordsjøen er ikkje evigvarande!
Dagens Nærings / Klima politikk er kunn basert på ein ting, gi Jens Stoltenberg best mogleg preferanse til å få den beste jobben inna FN sitt klima arbeid, når han er ferdige som statsminister.
Norsk industri må betale “klima” avgifter på langt reinare produksjon, ein kva dei har i utlandet, utan dei same avgiftene.
Norge sender importert kullkraf og gasskraft til Norske plattformer i Nordsjøen, som dei kunne produsert med gassturbinar der ute, bare fordi vi skal kutte i Norske Co2 utslepp.
Regjeringa vil absolutt bygge Hardanger maste, dei seie det er fordi Bergen treng straum, men sanninga er at Bergen hadde hatt mykje støre behov for line frå andre kantar, Hardanger master er kunn for å senda endo meir kraft ut av landet, slik at dei kan få opp prisane her i landet !
Det verkar som det kunn er ein ting som er viktig, få kutta i Norske Co2 utslepp, ikkje så nøyte om det skapar 2-3 gonger utsleppet i andre land.
Kan vera dei klara lura vera, men regjeringa har fint lita truverd i miljø politikken her i landet !!
Ofte er jeg for at man skal feie for egen dør etc..MEN her synes jeg at man bør se på UTLANDET..og da mange land litt langt vekk..
Hva med Latino land..der spyes det ut ALT ingen, overhode inge restriksjoner av noe slag. Alt fra billig produserte motorsykkler, så kaldte 2 taktere på fet oljeblanding. Gamle biler av ymse slag spyr ut farlig exhos. Fabrikker slipper alt rett ut..Norge ja der kan vi vel snart puste inn det som for 10 år siden var farlige gasser fra en fabrikk..Millioner er brukt i Norden på dette…MEN alle glemmer disse Trege land i verden, der ennå det meste er lov..
Hvor mange folk bor det i Norge..ca 4.5, på eks den nest største øya i Karibien bor det 9,3 millioner..og ingen har engang hørt om Klima…hverken kvoter..kvikksølv eller Co2 utslipp.
Arbeiderpartiets “kjøpe seg ut av problemene og velte problemene over på de fattige” løsningen er rasistisk.
Vi legger ned på Karmøy og bygger i Qatar.
Arbeidsplasser og forurensing eksporteres.
Hei, og takk for alle kommentarer og innspill.
Tor Steinar, jeg er enig i at også utslipp av svevestøv og lokal forurensing er et problem. Men det betyr ikke at også globale utslipp av klimagasser er et problem. Vi må forsøke å gjøre noe med begge deler. Når det gjelder din andre kommentar, er jeg enig – og jeg skriver også – at norsk næringsliv ikke bør ha vilkår som skiller seg vesentlig fra andre lands. Vi bør ligge langt framme når det gjelder milø- og klimapolitikk, men ikke et helt annet sted enn de andre.
Knut, det aller meste av energien som petroleumsindustrien vår brukat offshore, blir produsert ved gassturbinar på plattformane.
Leif, kanskje er mange i de karibiske landene ikke er så opptatt av klimapolitikk. Men jeg har deltatt en del på disse internasjonale klimaforhandlingsmøtene, og der er så visst de karibiske landene (og de andre øystatene) svært aktive. Nettopp fordi de er blant de delene av verden som kan bli hardest rammet – både av eventuelt stigende havnivå og av mer ustabilt vær og flere sterke stormer.
Ja veit at storparten av den energien er produsert på plattformene, men likevel er det plattformer med eigne turbinar som får det sendt frå land, noko som blir fronta som “miljø” tiltak, greit nok på våte Vestlands haustar, men ikkje samtidig som Noreg importera “skitten” straum frå Europa, og prisane er alt for høge.
Straum er som mat, den tapar seg ved lang transport !
Men var jo greit du hadde “svar” på eit av punkta eg tok opp !
Jone,
svaret til deg fall av ein eller annan grunn ut. Men svaret er at eg har ikkje noko godt svar. (Dessutan er eg Håbu sjølv! ::))). Eg kjenner ikkje denne saka godt – men etter det eg ser frå avisene, hadde det vore nødvendig med svære statlege pengebidrag (ikkje berre i ein investeringsfase, men også for den seinare drifta) for at det skulle vere økonomi i dette prosjektet.
Kjetil, du svarer godt og er fra Hå, du må være sønn av Kjell, som jeg kjente meget godt, stemmer det?
Thor Steinar, det stemmer, eg er yngste sonen til Kjell Lund.
Sett under eit, så vil nok bioenergi dei fyrste åra være avhengig av statlige subsidiar. Men, eg er av den tru at all den tid det minkar i Nordsjøen, så vil slike energikjelder bare tvinge seg fram. Om det no er biogass eller bioenergi frå skogbruket. Dette er også CO2-nøytralt, noko som i seg sjølv burde tale for valet, framfor denne avlatshandelen med klimakvoter!
I sarpsborg går Arbeiderpartiet inn for plastposefri sone i et varehus og innsamling av plastikkflasker. Samtidig er de for en miljøraserende flyplass på Rygge. Sånt er dobbelt bokholderi og det er derfor vanlie følk nå snur ryggen til miljøbevegelsen og troen på den globale oppvarming. Vi ler jo av slike “tiltak” som ikke betyr noe mer enn et par landinger av fly på Rygge. Arbeiderpartiets miljøpolitikk, både den lokale, nasjonale og internasjonale, er tale med to tunger. Den henger ikke på greip.
Stans oljeutvinningen og kullutvinningen på Svalbard, da kan man begynne å snakke om å ta miljøet på alvor.
Kjetil Lund bedriver Schizofren klimatale. Innlegget hans fremstår som velbalansert, men det er bare fordi han gjengir sine motstandere feilaktig. Det er nemlig ikke lett å bli klok på regjeringens såkalte klimapolitikk. Leser man Lund’s innlegg ser man at han i DN 28.12.10 bedyrer at norsk industri ikke skal ha vesentlig andre vilkår enn sine konkurrenter. Vel og bra, men i DN 17.12.10 gjør han et poeng av at regjeringen har en strengere CO2-politikk enn EU. Da skryter han av at deler av norsk næringsliv møter dobbel virkemiddelbruk, at Norge har strengere kvotetildeling og at vi har størst andel bedrifter med CO2-kostnader. Man kan ikke både ha tilnærmet like vilkår og samtidig skryte av at man er strengere enn alle andre.
På toppen av alt hevder Lund han med dette representerer næringslivets ønsker. Fullstendig feil. Både NHO og fagbevegelsen har advart mot særnorske restriksjoner i klimapolitikken. I NHOs partibarometer 2009 var FrP eneste parti som fikk full pott når det gjaldt å forstå næringslivets behov for likebehandling i klimapolitikken. Da jeg debatterte energi- og klimapolitikk på LOs Olje- og gasskonferanse 10.11.10 var det svært liten støtte til særnorsk streng klimapolitikk ovenfor industrien. Når Lund på demagogisk vis hevder FrP er i bakevja, avslører han en nedlatende holdning til industriens ledere og slitere, som han da åpenbart mener ikke vet sitt eget beste.
Nå går Arbeiderpartiet inn for å utvide Gardemoen. Vil flere flybevegelser føre til mer eller mindre utslipp? Kom igjen Jens, bruk penga til å velte problemene over på verdens fattigste, regjeringa di kjenner jo lederne deres :
Bilde fra TV2 :
Når jeg ser på temperaturen måleren, og leser om kulderekorder fra andre land, ser det ut til at vi er inne i en sterk global avkjøling? Hvor blev det av den globale oppvarmingen? den kunne vi trenge nå, når Europa med nordlige USA og Canada har ekstrem kulde med enorme snømengder. Kan klimaet på kloden være mer sammensatt enn det Arbeiderpartiet med den rødgrønne regjeringen mener. Det er litt for enkelt og naivt bare å skylde klimaforandringer på CO2. Kan også golfstrømmen med sine variasjoner i styrke og intensitet spille en rolle for Europa og andre havstrømmer skape tørke, varme og avkjøling andre steder på kloden. Har solen en større betydning for global oppvarming \ avkjøling en det såkalte klimaforskere vil innrømme. Jeg tror ingen i Norge kan mene at den kulde periode som vi er inne i nå kan kaldes global oppvarming. Forskningsrådet styrer det meste av forskning i Norge med penge politikk og bevilgninger. Dersom forskningsrådet (styrt av Arbeiderpartiet) er misfornøyd med resultatet får forskeren eller instituttet ingen penger og nåde de forskere som kommer med andre resultater enn det forskningsrådet mener er riktig, for da blir forsknings midlene borte raskere enn
-—Det er enormt store pengesummer dette dreier seg om, konfiskert fra meg og deg. Derfor er det så viktig å få oss til å tro på global oppvarming og CO2 som en vederstyggelig forurensende gass.
Enkelte hevder at den aller største klimatrusselen er befolkningseksplosjonen. Hvert sekund fødes det nye forbrukere.
Takk for alle innspill og kommentarer!
Ketil,
Først til forsøket på å ta LO og fagbevegelsen til inntekt for Frps klimapolitikk. På LOs hjemmeside begynner omtalen av klimapolitikken slik: Klimaendringer er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Jeg har til gode å høre Frp uttrykke noe i nærheten av en slik holdning til klimaproblemet.
Jeg mener at en god klimapolitikk for Norge balanserer hensynet til at utslippene over tid må ned – med hensynet til at vilkårene for norsk næringsliv ikke bør skille seg vesentlig fra andre lands.
Jeg mener videre at vi så langt har truffet denne balansen rimelig godt i Norge. Vi var tidlig ute med en aktiv klimapolitikk og å sette en pris på utslipp av CO2. I samme periode har vi likevel opplevd sterk økonomisk vekst og hatt gode vilkår for næringslivet.
Frp har i alle år gått imot de fleste klimapolitiske initiativ Norge har tatt, både nasjonalt og internasjonalt. Ja, partiet avviser langt på vei hele problemstillingen. Etter mitt syn er det å plassere seg i ei bakevje.
Så om gratiskvoter og dobbel virkemiddelbruk: Når Norge tildeler færre gratiskvoter enn andre land, skyldes det blant annet at gasskraftverket på Kårstø må kjøpe deler av sine kvoter, men først og fremst at petroleumssektoren må kjøpe alle sine kvoter. Da kvoteplikten – og den doble virkemiddelbruken – ble innført for petroleumsindustrien fra 2008, ble imidlertid C02-avgiften nedjustert tilsvarende kvoteprisen. Rammevilkårene forble dermed de samme som før. Ikke engang industrien selv gikk imot denne endringen.
Hallvard,
Ja, vi opplever nå en svært kald periode i Norge og store deler av Nord-Europa. Men globalt ligger 2010 likevel an til å blant de aller varmeste årene som er målt.
Jan Mayen,
Det du tar opp er vesentlig. I 1990 var vi om lag 6 mrd. innbyggere på jorden, i 2050 vil vi være om lag 9 mrd. Og de skal forhåpentligvis ha en bedre levestandard enn det mange av dagens mennesker opplever. Dette illustrerer omfanget av den globale fellesoppgaven vi har foran oss de neste tiårene.
Fortsetter gjerne denne debatten i det nye året. I mellomtiden må alle ha en god nyttårsfeiring!
Og et godt nytt år!
Kjetil, Takk for det gamla, de e de me seie før nyttår, ittepå seie me godt nyttår!
Jeg kommer med noe i det nye året!
Eg veit eg kan vera kvass i kritikken, men politikk er politikk og person er person !
Skal gi AP og regjeringa ein i klima politikken, den jobben som er gjort med reinskogen, det er veras lunge og er ein av dei tinga som redde denne verden !
Det gjeld bare å bli litt flinkare å sjå at det ikkje alltid er lurt å kutta innafor Noregs grensa, om det skapar meir Co2 på utsida !!
Godt nyttår Kjetil !
Wikipedia fotosyntese bør leses:Den co2 vi brenner idag har vel allerede blitt tatt opp i planter og dyr i tidligere tider,så hva er problemet?
Arne J:
Problemet er det at vi i dag forbrenne og sende ut fleire 10 tals mengder Co2 som det jorda i dag binder i fotosyntesen !!
Dermed er vi i ubalanse !!
Hadde vi kun brent ved og det ein finne på oversida av jordoverflata, så hadde det ikkje vert noko problem, men siste 100-200 åra så har ein henta olje / kull, noko som er god gamal Co2 som no blir sendt ut …..
Bare tittelen “balansert klima/nærings-politikk” er nok til utrope klima til taperen.
Arthur,
Jeg er ikke enig. Vi må klare begge deler.
De to målene er ikke forenlige. Jo mer den ene vinner, jo mer taper den andre.
“Bare tittelen “balansert klima/nærings-politikk” er nok til utrope klima til taperen” Det er som kjent Arbeiderpartiets politikk at det er ALLE DE ANDRE som skal balansere klima/næringspolitikk. Spessiellt de i de fattige landa. Vi skal pompe CO2 rett ut i atmosfæren vi og det er først når oljefelta våre er tomme at dette skal bli forbudt. Akkerat som med flyplasser, det er fælt at folk flyr, men det er bra at folk flyr i Norge.
Jeg flyr to ganger i året med familien og har ingen dårlig samvittighet av den grunn. Månelandingen med co2-prosjektet er i seg selv interisant. Derimot vil ingen tyskere bo på de landområdene hvor Co2 pumpes ned i grunnen hos dem. Årsaken til at ingen vil bo oppå det tyske månelandingsprosjektet er at de er redd for at Co2 skal legg opp fra grunnen og at befolkningen derfor stille kveles. Ord til ettertanke. Hvem vil bo oppå CO2- lommer i Norge ?