KrFs leder Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei Grande kritiserer statsministeren for å være ”kvotefundamentalist.” Kritikken er skivebom.

Fakta først: Det er ikke riktig at Norge betaler fattige land for å ta kuttene for oss, slik de to hevder. Norge kunne oppfylt Kyotoavtalen uten å kjøpe en eneste ulandsvote (CDM). Vi kjøper ikke slike kvoter fordi vi må. Hvorfor gjør vi det da? Fordi vi ønsker.

Flere har den siste tiden tatt til orde for at vi bør opprette et klimafond for industrien betalt for direkte av oljesektoren. Sist ute er Stein Lier-Hansen i Norsk Industri som skriver at Sigbjørn surrer i klimadebatten. Det angivelige surret skyldes at finansministeren ikke støtter forslaget om et klimafond som sender penger fra petroleumssektoren – utenom statsbudsjettet – og rett til næringslivet. For en finansminister er et slikt standpunkt det motsatte av å surre.

Det er nødvendig å rydde litt i argumentene i debatten om klimafond. Vi må skille mellom Norges ambisjonsnivå i klimapolitikken og måten vi finansierer klimapolitikken på.

Her kommer et innlegg som kanskje er for de spesielt interesserte. Men temaet er viktig. Og beløpene er store.

I forrige uke ble det nemlig slått opp i flere aviser at petroleumsnæringen i Norge blir subsidiert med 25 milliarder kroner årlig. Dette er konklusjonen i en rapport Econ Pöyry har skrevet på oppdrag av organisasjonene Global Subsidies Initiative (GSI) og International Institute for Sustainable